bergenstudenten

Men er jeg flink? Ja, det er jeg! Faktisk er jeg veldig stolt over den progresjonen jeg har hatt over de siste ukene i praksis. Lets face it, min planleggingsevne i høst var heller dårlig. Nå har jeg tatt alt litt mer seriøst, noe som kjennes godt ut både på meg selv og elevene. 

Påskeferien nærmer seg med stormskritt og jeg skal hjem til heimen! Det betyr at jeg fåår sett mine gamle venner, får sett mamma og forhåpentligvis pappa! Jeg skal heller ikke se bort ifra at kjøleskapet ofte er fullt og Jørgen ikke har brukt noe penger! Det skal bli deilig! Planen er også å komme meg opp på hytta med min kjæreste Benedikte. Heldigvis har jeg lært fra forrige gang; ikke dra opp på hytta med en smart-bil i full snøstorm.

Skal prøve å slenge opp litt tekst raskere neste gang. 

Im going to stop now. 

Dette er en skeptisk mann. 

Hvor dårlig underholdning er Paradise Hotel? La oss gå litt nærmere i sømmene på denne serien. Helt vanlige mennesker, med ekstreme personligheter, kastet ut i en luksusferie hvor det finnes tre sentrale temaer som driver hele showet: Sex. Og sex. Ooooog sex. Du kan også prøve å diskutere at serien er interessant på grunn av disse alliansene som må bygges, troverdigheten til de forskjellige deltakerene og hva som skjer under dyna..nei ser du det, der gikk vi tilbake til sex igjen. 

Nå skal jeg ikke være Mr. Conservative og bygårdens prest. Som enhver ungdom er jeg gjennomsnittelig interessert i dette temaet, men hvor kjedelig er det ikke at noe som faktisk er -greit- privat skal slenges ut foran TV-skjermene til alle i landet. 

Men OK. La oss sette opp visse kriterier for hvorfor denne serien er mindre verdt enn avføringen til en halsogd mus. 

- Alt som pågår i serien er absolutt ikke autentisk. Ikke nok med at serien skal handle om de dummeste ting, det må regisseres i tillegg. 

- Jeg er 20 år og like festglad som nestemann, og kanskje mer til, men til og med jeg skjønner at disse "forbildene" må ha et jævlig dårlig impact på hvordan ungdommen tror at man skal oppføre seg. "Jeg veit ikke hvor mange sexpartnere jeg har hatt. Uff, holder det med at jeg sier mellom 30 og 50?" er kanskje et av de mer kjedelige utsagnene i serien. Det sier sitt 

- Et slikt ferieparadis ser bare fantastisk ut. Hvorfor ødelegge det med latterlige soon-to-be D-kjendiser som skal prøve å shagge seg igjennom en sesong fyllt med svømmende klamydia og backstabbing på høyt nivå. Send meg heller en dokumentarfilm om naturens monstre. 

-The list goes on. La meg bare til slutt si; kommer jeg til å se på dette? Mest sannsynlig. Fordi dette zombie-dødsdårlige konseptet blir som en kjedelig magnet som til slutt kommer til å sluke alle. 80-åringer kommer til å ha gruppesex på gamlehjemmet og 5-åringer tror det er kult å begynne på barneskolen med planer om å lage allianser så fort de ser et annet menneske. 

Men for all del. 

Du synes kanskje at det er lite. Da har du helt rett. Og du lurer kanskje på hvor sengen har tatt veien. Vel, siden jeg har kjæresten på besøk og resten av roomatesa er borte, så har vi flyttet sengen ved siden av den andre. Så da har vi nesten 140 cm på to senger. Luksus. 

Ellers nærmer det seg en 3-ukers maraton med praksis. Denne kommer til å bli like brutal som 5 mila med motvind og hemoride i rompa. Bortsett fra at jeg liker læreryrket :) Kjæresten min og jeg sitter in this moment og spiller gode gamle mario. Føler at jeg har gått litt tilbake til barndommen, men det er bare koselig 

Hun kommer til å drepe meg for å legge ut det bildet. Men men. Mens jeg lever så kan jeg at livet er veldig bra, og at jeg er glad for at jeg lever. Selv om det var en bergensk student vant 16,4 millioner og hans navn ikke var Jørgen, så er jeg ikke bitter i det hele tatt ;) 

until next time, sometime in 2012, 

fred in 

Disclaimer:

Siden tidenes morgen (og ja, dette uttrykket har blitt brukt før i denne bloggen..) har noen mennesker vært mer interessert i de kreative yrkene, lekene og områdene enn andre mennesker. Du finner forfattere, og du finner bygningsarbeidere. Du har sangsjelene og teatermenneskene, og over gata har du det teoretiske monsteret. 

Nå finnes det ingen fasit på hva som er mest interessant. Enten så liker du  den ekstreme friheten ved å skrive eller og utfolde følelsene dine på ark eller scene; sjelens glede i og få vist at du er mer enn celler og nerver. Eller fengselet av tall og regler som må følges med en rettepinne opp i ræva. En kan velge selv. 

Personlig kan mennesker være ekstremt gode til å være ekstremt kjedelige. Dette er et faktum. Ta en hvilken som helst offentlig situasjon i Norge. En skulle tro at vi var med i verdens kjedeligste utgave av big-brother. Hvis du ser litt nærmere på det, så er det ganske tragisk at en må lete på TV-skjermen for å finne mer levende menneskere enn i din egen stue. 

Artiklen om kjønnsfordeling i Aftenposten i dag, skrevet av Eia og Ihle, er ekstremt facsinerende. Er vi født ulike? Hvor mye på virker miljøet oss? På samme måte kan vi spørre oss selv; er noen født mer kreative og levende enn andre? Altså, fra et teoretisk ståsted, kan en si at alle er født levende, men dette er høy GJESPEFAKTOR. We want the truth! We cant handle the truth!

Jeg har mange småside-prosjekter som tar tid. Når kan jeg sette meg ned og nyte alt jeg vil? Det som er maks turn-off er at det økonomiske har mye å si. Det er lite en kan gjøre når praksis er i full fart, når husleien er svindyr og svinet er dyrt. Men samtidig føler jeg at disse småhumpene er bare småtikk i en ellers fantastisk tilværelse. 

Fantastisk glede. Verdens beste kjæreste. Håpløs romantiker. Unike venner. 

Det skal lite til. 

Bloggen har også avtatt littegrann, og jeg har blitt sløv. Mye av det er på grunn av mine nye søvntider: i seng klokken 9. Soldaten Nanbjør må stå opp klokken kvart over 6 for å greie å hale seg til bussen klokka 7. Ting tar tid. 3 t-er.

Så vil jeg gi en shout-out til kjæresten min, som jeg er så utrolig glad i :) Hun klager over at jeg ikke nevner henne i min ekstremt populære blogg, og jeg må jo etterkomme den skaren av fans som står å vinker utenfor vinduet akkurat nå. 

Her er et bilde av oss forresten; på en utkledningsfest på Jussen. Og Pappa; nei, jeg har ikke lagt på meg! :) 

For alle de som tenker at det bare er å skaffe seg en jobb, tenk igjen. Praksisukene som starter nå varer i 6 uker til sammen. I løpet av disse ukene må jeg stå opp klokken 6, ta buss i 45 minutter rundt 7, være på skolen til ca 3, hjemme igjen klokken 4. Når jeg er hjemme må jeg planlegge timene for de neste dagene. Tid til å jobbe? Nei! 

Derfor er det BSU-kontoen som står med repet rundt halsen denne gangen. Lurer på hvem som er den neste. Faktisk, så gikk jeg innom Carlings idag, og de var positive til å få en ny medarbeider, så kanskje jeg får en liten vakt annavær lørdag. Uansett, i bunn, så er jeg fremdeles langt under fattiggrensa. 

Det var ikke meningen å snu denne bloggen til en syteblogg, derfor skal jeg komme med en godnyhet; scooteren min er død. Jeg banket på hos naboen, og hun kom ut med startkabler og bil. Vi koblet alt opp, pluss mot pluss, minus mot minus, og hun startet bilen. Jeg prøvde å starte scooteren, men NOTHING. Sinusrytmen var flat. Jeg lurer på om jeg må lade opp batteriet, før jeg starter den på denne måten? Uansett, UFLAKS! 

Så til dagens godnyhet; jeg har kjøpt suppe. Deilig tomatsuppe, masse næring..mmm

Fra Torsdag til Søndag var jeg på Oslo-tur med kjæresten min, Benedikte. Vi skulle møte hele slekta, vennegjengen og jeg skulle settes på en pidestall foran hele sulamitten. Kanskje ikke så drøyt, men nerver, det hadde jeg. Å møte svigers og bestevennene for første gang er en stor deal, spesiellt når de må "godkjenne" deg. Hele greia var egentlig en lang audition. Men en sykt koselig, morsom, stressforløsende audition. 

Det fantes bare koselige mennesker. Hele turen var egentlig en orgie av god mat, kaker, drikke og godt selskap. Forhåpentligvis gled jeg gjennom nøkkelhullet og ble stemplet med APPROVED, men uansett hva som skjedde; jeg hadde det utrolig koselig med bare koselige mennesker. 

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Over til et litt annet tema. Utdanningen min. Akkurat nå er jeg litt stuck. Fagene jeg interesserer meg mest for er engelsk, historie, samfunnsfag, matte, pedagogikk. Det eneste vi så langt har hatt er Religion, nynorsk, norsk, pedagogikk. På toppen av dette har jeg hatt diverse problemer med opplegget rundt undervisningen. Gjespefaktoren er høy. 

Hva jeg egentlig vil har jeg ingen doubts om. Læreryrket er hvor jeg alltid vil havne. But to what cost? Nå drømmer jeg om å ta det året i utlandet, i et land hvor vi kan leve langs havet, bort fra all eksos og bråk. Jobbe med barn som aldri har hatt mulighet til et decent liv. Det er mange ting jeg føler er FOR LANGT UNNA. Alt dette vil skje, men ikke nå. Det er kjipt. 

Men jeg har det ufattelig bra for tiden. Alt det viktige klaffer. Jeg har ingenting å syte over, but here i am. Trengte litt ventilering. 

Temaet for kvelden var Erotisk Aften. Sted; Jussen. For en snau hundrings hadde jussen stelt i stand en veldig stor fest med helt brukbart lokale. Og den lille detaljen at omtrent alle var halvnakne. Jenter kunne endelig brette ut sitt drøyeste, dristigste antrekk uten å få noe stress for det. And the men...well, de fleste gikk i en eller annen stram / tettsittende bukse og bar overkropp. 

Kvelden starter rolig. For rolig. Kjæresten min hadde dessverre glemt drikken min, noe som var et ganske hardt slag langt under beltestedet. Spørsmålet da er ikke; Hvordan skal jeg greie å ha det gøy uten alkohol, men; Hvordan skal jeg finne alkohol. The rescue ble roomaten min, Helene. Hun hadde jack and coke til oss begge. Glassene randt ned og humøret strakk seg betraktelig. Hele huset så ut som oppkastet til Hugh Heffner; rosa håndjern, kondomer, sexfilmer og hele sulamitten. 

Så der sitter jeg. Koser meg. Klokken tikker seg nærme 11 og gåturen til jussen starter. Det er ikke lange veien, kanskje 5 minutter. Heldige som bor sentralt. Langs veien gikk turen og det var nok flere heldige bilister som fikk seg et og annet sjokk når de så hvordan ungdommer kler seg nå om dagen. 

Hva som skjedde på jussen kan egentlig oppsummeres i dans, drikke og latter. Akkurat slik fester skal være! Dessverre blir det litt ..uvanligere! Resten av historien som jeg nå skriver, har blitt fortalt til meg av Helene. TYDELIGVIS begynte vi å gå hjemover klokken kvart på 2 eller noe, greit nok det, men så startet jeg tilsynelatende å slå henne med en plastikk-utgave av en flintstone-klubbe!! 

Hvor i all verden har jeg fått denne klubben fra? Hvorfor i all VERDEN begynte jeg å slå Helene med den? Jeg forstår at jeg kanskje hev et par snøballer hit og dit, men en KLUBBE? Og hvorfor i ####### går folk rundt med klubber midt på natta? De må jo skjønne at ting is not gonna end well.

Ihvertfall. Hjem kom vi. Sliten og sultne så hadde Helene og Linda begynt å lage rundstykker til meg. Dette er veldig koselig, selv om jeg ikke husker det. Der sitter jeg, gomler brunost og spiser rundstykker, full som faen og livet er veldig greit. Men. Jeg. Var. Tydeligvis. Naken. 

.... 

Hvorfor i all verden var jeg naken? Jeg kan forstå å gå rundt i bokser for å lette på eventuell press, men naken??? Der sitter jeg i godstolen, spiser så smulene fyker, i adams drakt og skriver fylla-bursdags-hilsen til morgen min på hennes wall på facebook. Herlig. 

For meg var det et mysterium at jeg valgte å gå nudistenes vei, inntill jeg innså dette i ettertid; Buksa fra igår var -gjennomvåt- av øl. Ikke fuktig, men en freakings vanndrakt. Forstår hvorfor jeg ville ut av den, men det vanlige ville være å ta på seg noe etterpå. Jaja. Det glemte jeg tydeligvis. 

Nå skal jeg ut på bursdag. No more rom and coke.